Alene tid?

Man velger bort noe når man får barn, og man setter andres behov forran sine egne, det er slik det skal være. De er i fokus, og bra er det. Julian har vært med over hvor vi har gått, men han har alltid "klart seg selv" av egen vilje. Han har altså aldri vært en "fang gutt". Han ville sitte for seg selv, og lekte fint ved siden av oss når vi var med på gulvet. 

Kevin derimot er en helt annen kategori. Han skal være med der det skjer, og han skal virkelig vææææære med!!!! Jeg har jo blitt vant til å ikke kunne gå på do alene, så det gjør meg ingenting. Julian ser helst at jeg også sitter på do når han er på potta. Og hva gjør man ikke for de barna? 

Men så var det Kevin, fine lille Kevin. Han nøyer seg ikke med å bare få være med på badet, neida..... Han skal nemlig sitte på fanget når jeg er på do. Og det er jo kjempe lett. 

Man velger sine kamper, gjør man ikke? 

Heldigvis så har han ikke ro på seg til å sitte så lenge, så han skal ned igjen og se om han får tak i dorullen. 

"Den hadde vært fin å dra litt i"