~ Bryllupet, Vielsen ~

Det er vel på tide å fortelle litt i fra bryllupet vårt 20.10.12 så da begynner vi med vielsen.

Tommy ankom kirken ved 11.30 tiden og sto vist ganske nervøs oppe ved alteret sammen med sin forlover Marius. Kirken begynte å fylle seg opp, og moren til Tommy og stebestemoren hans delte ut bryllups program til de som kom.

Fra jeg dro fra frisøren og til jeg skulle møte i kirken hadde vi litt tid til overs så vi (jeg, min stefar, Ragnhild min forlover, Henriette og Thea som var brudepiker) litt rundt, og dro opp på bensinstasjonen for å kjøpe litt papir til å tørke av bilen med så kjolen min ikke skulle bli bløt og møkkete siden det regnet. Når klokken ble 11.50 ca ankom vi kirken!

Vi hadde ganske god tid og mange tanker raste igjennom hodet mitt. Siden døren var lokket så så jeg for meg Tommy oppe ved alteret så nervøs, og da begynte jeg å grine. Haha. Jeg gledet meg så innmari til å gå inn å gi mitt JA til mannen jeg elsker høyere enn alt!

Klokken gikk utrolig sakte, men så begynte klokkene å klinge, herregud så nervepirrende. Og for ett adrenalinkick når dørene gikk opp! WOOOOW! Først tuslet mine søte brudepiker nedover gangen, tett etterfulgt av meg og min stefar. Det var ganske uvandt å gå i den kjolen som var ganske trang, lang og med slep. Den var lagt opp så den var passe altså :) Jeg gikk nedover å skalv i hele ansiktet fordi jeg holdt på å gråte, og le samtidlig. Jeg var så LYKKELIG ♥

Vel fremme ved alteret blir jeg overlatt til min kommende EKTEmann! Vi sto å hørte ferdig inngangs sangen vår, Abba - Arrival. Ikke hørt sangen før? Da kan du høre den >HER<

Når vi skulle sette oss etter sangen var ferdig så trodde jeg virkelig at kjolen REVNET!! :o hjelpes. Så det var det eneste jeg klarte å tenke på imens jeg stirret dypt inn i øynene til Tommy. Kunne ikke se utover salen for da hadde jeg bare begynt å grine siden alle der nede satt også gå gråt. Når vi skulle reise oss opp igjen og gå mot alteret måtte Ragnhild virkelig hjelpe meg med å se om kjolen hadde revnet, og heldigvis så var den like hel. Så ett tips: PRØV Å SITT I KJOLEN, før selve dagen! haha.

Foran alterringen ble vi viet, og gav hverandre vårt JA! For ett lykkelig øyeblikk.

ENDELIG var vi MANN og KONE, og dermed kunne gå nedover kirkegangen hånd i hånd.

Vi stilte oss opp i gangen for å takke alle som kom til vielsen for å vitne vårt største øyeblikk. Og det hadde kommet så mange, det var helt overveldende

Så bar det ut i det kalde høstværet med litt duskregn, akkurat slik jeg ville ha det. Vårt første kyss som mann og kone ble gitt på kirketrappen, og like etterpå var det tid for litt champagne